Fjell og flora rundt Rauhelleren

Av Ingrid og Johan Brun

Ved østenden av Langesjøen, en dag i begynnelsen av juli. Tynne små lammebrek, lette sommerbølger mot stranden. Utpå svømmer lomen, dukker og blir borte, lenge…kommer opp igjen, letter og flyr med skarpe skrik utover-.
Lydene gir nærhet---.

Når en så løfter blikket ligger verden åpen og vid…som havet.
Men ikke helt likt. Fjellene rundt Langesjøen ligger akkurat der de skal, slik at en får feste for blikket og for tanken.
På sørsiden, Storeskrekken, som en løve som skuer utover selve flatvidda, mot Gaustad og Sandfloeggi lengst sør i horisonten, og mot vest Hårteigen.
Reinavashøgda i øst, med sin lille spisse topp og superutsikten langs Langesjøen vestover mot Sunnaveggen, Tinnhølen og Høgahæ, lengst i øst fjellene rundt Dagali og Uvdal.
I nord, Rauhellerskorane eller Langesjønuten, alt etter om du er øst- eller vestlending. Disse markante småalpine toppene, som når du er der, er et slags mini- Rondane, hvor det bare er noen lykkelige skritt mellom toppene. Her har du følelsen av at du kan stå med en fot på hver topp, og være som en Hardangerviddas Gulliver i Lilleputtland.
Her er det utsikten mot nord som dominerer, med jøkulen i nordvest, og Hallingskarvet bak mange blåner i nord.

Setter du deg her i skråningen ned mot Langesjøen og Rauhellerhytta, kan du oppleve noe av den rikeste floraen vi har på sentralvidda. Fyllitten som smuldrer under sorte hellere gir den beste grobunn for mange av Hardangerviddas kalkelskende planter.
Det blåeste av blåe i hele verden, snøsøte, tindrer mot deg, alle fjellvandreres store glede når sola skinner og temperaturen er lagelig. Denne planten ruller seg nesten helt sammen og er vanskelig å få øye på når gradestokken viser under 11-12 grader.
I et bakkehell står fjellnøkleblom, noen ganger så mange at det blir som et lyst, skjærlilla slør over bakken.
I en myrsenkning lyser det saftig gult av gullmyrklegg i store mengder. Den har sin sørgrense her står det i floraen.
På myrene finner du også de flotte, sorte starrene. Den blanke skinnende og elegante blankstarr, og de ringlende og nikkende sotstarren.

Lenger oppe i skåningen ligger tepper av den hvite reinrosen og lyserøde puter av fjellsmelle. Steder hvor reinrosen opptrer, kaller botanikerne for reinroseheier. Her kan en alltid være sikker på at det finnes mange interessante arter.
Reinrosen er en liten dvergbusk med eikelignende blad, og den kan bli gammel, en alder på 100 år er konstatert av botanikeren Olav Gjærevoll.

Bruker du øynene langs rabbene, finner du blindurt, uanseelig, grå og sort, den latinske navn har sang i seg: Selaginella selaginoides. Er du riktig heldig ser du også den butte, lille bregneplanten, marinøkkel. Den grønne bladplaten ser ut som en nøkkel til hemmelige dører. Perlevintergrønn og norsk vintergrønn står og lyser i i graset ved vier og kjerr.

Oppunder nutene kommer den luende raudberglaven nær.
Ikke rart at det er den som har gitt nutene navn slik den står og lyser orangerødt lang vei. Her står bergveronika og bølger blått bortover i bratteste henget. I blåfarge kan den konkurrere med snøsøten. Det betegnes ofte som en halvbusk fordi den har forvedete skudd. Men de dypblå blomstene faller lett av hvis du rører den.

Og så har vi alle sildrene. Rødsildren blekner riktignok tidlig, men tuesildren og den lubne snøsildren står rank i skortene.
Av andre sildrer som finnes i området, kan nevnes: gulsildre, stjernesildre, bekkesildre og knoppsildre.
Fjellfrøstjerne, eller blåsprett som den også kalles, alminnelig og vanlig mange steder, men studer bladverket nøye og se hvor utrolig fint det er, som kniplinger. En kvitkurle, alene mellom grønnkurlene, mon finnes det flere?

Ennå er det flere planter her som det kunne være verdt å nevne:
Noe tørt rusk som krøller og klorer seg fast i berget, det er bergstarren.
Snørublom, snøbakkestjerne, flekkmure…..
Og praktfull høgstaude-eng med skogstorknebb, tyrihjelm og geitrams. Og nede på tunet rundt hytta, små hvite arver i mengder. Er det snøarve eller brearve? Det kan du lett finne ut ved å telle grifler, snøarven har fem grifler og brearven tre.

Fra Rauhellerhytta er det også fint å ta en tur østover til Danemannsdalen. Der ligger en overgrodd steinur ikke langt fra Danemannslægeret, av lokale gjetere kalt hegglia. I juli blomstrer heggen her, og dvergmispel. Kanskje er det høydegrense her for varmekjære planter? Og om en ikke er så interessert i høydegrenser akkurat, så er Danemannslægeret en attraksjon i seg selv. En så vakker murt steinbu ser en sjelden.

Området rundt Rauhelleren har vært beitet i årevis, kyr tidligere og nå sau. Det er klart at det må ha innvirkning på plantelivet. Etter å ha vært vestover og der sett tilsvarende, men ikke-beitede områder, så ser en tydelig forskjell.
Men hva gjør det?…….Hold øynene åpne for her er overraskelser alle steder. En frisk grønn brisk har pyntet seg med lyseblå forglemmegei, og noen røde jonsokblom er stukket inn her og der for riktig å sette prikken over i-en.

Et lite lam snapper en rød fjelltjæreblom, står med den i munnen et øyeblikk, så lenge at et klumsete menneske skal se hvorledes man gjør seg vakker…… Setermjelten sprer sine myke stengler utover i en vifte.

Her er det godt å være.

Liste over arter som er nevnt:

Bergstarr Carex rupestris
Bergveronika Veronica fruticans
Blankstarr Carex saxatilis
Brearve Cerastium cerastoides
Blindurt Silene wahlbergella
Brisk Juniperus communis
Dvergjamne Selaginella selaginoides
Dvergmispel Cotoneaster integerrimus
Fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum
Fjellnøkleblom Primula scandinavica
Fjellsmelle Silene acaulis
Fjelltjæreblom Lychnis alpina
Flekkmure Potentilla crantzil
Geitrams Epilbum augustifolium
Grønnkurle Coelogossum viride
Gullmyrklegg Pedicularis oederi
Gulsildre Saxifraga aizoides
Hegg Prunus padus
Knoppsildre Saxifraga ceruna
Kvitkurle Leucorchis albida
Marinøkkel Botrychium lunaria
Norsk vintergrønn Pyrola norvegica
Perlevintergrønn Pyrola minora
Raudberglav Xanthoria elegans
Reinrose Dryas octopetala
Rød jonsokblom Silene Dioica
Setermjelt Astragalus articum
Skogstorknebb Geranium sylvaticum
Snøarve Cerastium articum
Snøbakkestjerne Erigeron borealis
Snørublom Draba nivalis
Snøsildre Saxifraga nivalis
Snøsøte Gentianacene nivalis
Sotstarr Carex atrofusca